Nei, jeg snakker ikke om Matrix, kobla opp mot en maskin, du blir dratt ut og lærer kung fu!
Men, se for deg denne:
Du våkner en dag, du er yngre enn det du var sist du sjekket. Du finner deg selv i en leilighet, du tar på deg klær og du går ut. Datoen er ikke samme som sist. Og du ser ett post-apokalyptisk sted. Hva gjør du? Legger deg igjen? eller fortsetter?
Jeg hadde fortsatt. Se hva som skjer, hva som har skjedd, og hva som kommer til å skje.
Jeg hadde lagt meg, tilbake i den gode varme sengen, den verden du husker, kjenner igjen. Du føler deg velkommen her, ikke en "freak" men, en bekjent person som veit hvor han er, når det er, og hva han skal.
Hva hadde du gjort?
Tenk om du en gang våkner, ingenting er som det var. Livet ditt er ikke det du så før du våknet.
Du kjenner ingen, men du kjenner igjen alle.
Du veit hvor du er, men aner ikke hvordan du kom dit.
Livet er snudd på hodet... Hva har skjedd?
Livet har skjedd. Du lever igjen, du ligger ikke i koma, du sover ikke, du har bare "våknet" for første gang. Noen gang våknet og tenkt: Hva gjør jeg her? hvorfor står jeg opp? hva er hensikten med det hele?
Dette er tanker jeg vasser i dag inn og dag ut. Livet mitt er ikke komplisert, men det er ikke enkelt heller.
Det er ikke vanskelig, men kan ikke si det er lett eller. Hva har skjedd? Hvor er årene blitt av?
Hvor er dagene jeg likte. Hvor er dagene som gjorde at jeg følte jeg ville stå opp?
Det veit jeg.
Året var 2004, jeg gikk på ungdomsskolen.
Hver dag var en lek. Jeg gikk til skolen, møtte kameratene mine, satt i timen, fulgte ikke med. Men, jeg var der. Spurte læreren om noe, så fant du på noe fram til læreren ga deg svaret. Livet var så lett. Livet sto stillet, og jeg lekte meg.
Jeg elsket skolen. Hadde du spurt meg da, så hadde jeg sagt nei, garantert!
Men, faen vi hadde det morsomt.
Jeg vil ikke si vi gjorde hærverk. Men, det var på grensen til det, opp i mot flere ganger i uken. Vi knuste lamper, overheads, kasta svamper, ødela dasser(en hvertfall) vi hadde det gøy.
Hvor mange kan huske tilbake på ungdomsskolen og si: Beste tiden i mitt liv.
Jeg ville gitt lillefingeren for å få tilbake den følelsen jeg hadde når jeg sto opp om morgenen, kjente varmen ute, og visste, i dag blir en god dag. Faen så lett livet var da.
Ingen regninger, ingen lån, ingen problemer, ingen jobb, kun det du ville, når du ville.
Skolen var obligatorisk, men du måtte ikke. Karakterer var ikke viktig, men de var nødvendige.
Dæven.
Savner den tiden. Hvor i helvete ble den av?
Rico out.
