Robert Vs Sprøyter

Har sett en ganske underlig film nå... Jeg vil kalle den underlig kun fordi jeg aldri har sett en film helt lik denne. Den heter "Tampopo", det er en Japansk film.
Den handler om nuddelsupper, i bunn og grunn. Gidder ikke gå inn i detaljer, men... Den var overraskende underholdende.

Har i tillegg sett en Thailandsk film som heter "Zen" eller "Chocolate" som den originalt var for publikummet i Øst. Her har du en liten annen vri på kampsport filmer, ( ja det var naturligvis en kampsport film ) Vi følger en Autistisk jente som ved hjelp av filmer, tv-serier og generell "second hand" innflytelse blir flink i kampsport.
Ganske bra film egentlig, deilig å se en film som ikke bare er balls to the walls hele tiden, men også legger inn litt hjere og følelser i historien. En scene jeg likte veldig godt var da hun kjørte på med Bruce Lee slåssing. Her følger altså hele pakken med, de latterlige hylene Bruce gjorde etter hvert slag og spark, til og med den kjepphøye holdningen er med. Morsomt!

------------------------------------------------------------------

Uansett.... Jeg var hos legen i dag da, og for å drepe alle mulige rykter om at jeg er dødssyk og sånn. Som jeg egentlig satte ut selv, så viser det seg bare at jeg "kanskje" har fått kyssesyken. Dette finner jeg langt fra morsomt da jeg har hørt alle mulige skrekkhistorier om denne dødsforferdelig sykdommen.
Satt på legekontoret i stad da vettu, og hva tenkte jeg på? jo, at ikke de menneske-haterne skulle begynne å stikke meters lange nåler i armen min for å suge ut blod som en halvtett 10 års støvsuger...
Da hadde jeg bokstavelig talt besvimt. Det har nesten skjedd før, og det VIL skje neste gang. Det er jeg overbevist om. Jeg kan ikke fordra sprøyter. Det er ikke smerten, for den finnes nesten ikke der. Det er bare det faktum at noen skal stikke noe inn i meg og dra ut noe fra meg. Mitt. Mitt blod. Hvorfor faen skal noen se på det i et mikroskop, eller ta tester av det? Har vi ikke kommet langt nok i den vitenskaplige verden at vi kan sjekke dette på andre måter?
ahhhh.... Hater sprøyter ass. Kan absolutt ikke fordra de.

Hadde jeg skulle slåss mot en sprøyte, så hadde jeg dødd. Jeg tuller ikke. En 10 cm høy sprøyte hadde vunnet over meg. Først hadde jeg besvimt, også hadde den sprøytet luft i hovedpulsåren min i halsen. Sånn hadde det skjedd.
Robert Vs Sprøyter. Robert 0, sprøyter 1.

Hvis jeg skal si jeg har en fobi, så er det vel sprøyte fobi.... Vent litt, skal sjekke om det er noe som faktisk heter det.

OK. Nærmeste jeg kommer er: Odontofobi. Jepp, tannlegeskrekk.
Men, i denne skrekken kan blant annet skrekk for sprøyter innbefatte seg. Så, da blir det offisielt det som er det nærmeste jeg kommer.

Men igjen, sprøyter i kjeften har jeg ikke noen problemer med. Forrige gang merka jeg det ikke en gang. Synes ikke det er så ille, men det kan være det faktum at jeg ikke ser at det faktisk skjer. ja. Vi sier det er det.

Ellers da folkens?
Jeg er sykmeldt ut uken jeg. Så blir nok en del surfing av det store web'et og litt film titting tenker jeg. Kanskje jeg skal spille litt Black Ops igjen. Leeeenge siden det nå ass.

Jau jau.


Rico Out!

Do I got a pocket full of sunshine?

Nå er det virkelig en stund siden jeg blogget noe som helst.
Får vel egentlig ikke lov til å kalle meg selv en blogger heller, gjør det så sjeldent.

Anywho.
Hva har jeg drevet med lurer du på?
Veit ikke om jeg gidder å si det en gang... Du er så jævla kjip allikevel.
okay da...

Jeg har jobbet, begynt å fryse mye om dagen ( grunnet noe man kaller vinter ), har trukket en tann, har boret i kjeften, har kjøpt meg en mediespiller som rommer 1 TB for de som vet hvor mye dette er. Jeg har.... skal vi se.... Vært på Radioresepsjonen på TV inspilling med en arbeidskollega, jeg har begynt å like sushi, jeg har kjøpt meg en bok som heter " Den Tapte Byen Z", jeg har bestemt meg for å dra til Sør-Amerika i Februar 2012. Jeg har.....blitt syk, ikke alvorlig syk, men feber syk, det kjennes jo ut som kroppen slutter å fungere så vi kan vel kalle det dødssyk.

Annet enn det, så har det ikke skjedd stort. Jo, vent. Var på konsert her forrige søndag og så Crystal Castles! Det var temmelig fett...!
Jeg spiller ikke TV-Spill så mye lenger...
Er mer alene om dagen.
Tenker mye mer på hva jeg vil videre i livet.
Og... That's it.

Sånn. Utrolig men sant, nå har jeg altså oppdatert deg på hva som har skjedd i livet mitt siden sist.
Trist ikke sant?
ja, litt. Men, veit du hva? Jeg er faktisk fornøyd jeg.
Er ikke personen som føler at hver dag må være et forbaska eventyr fyllt med farer og uante trusler.

Jeg har lyst til å skrive et manus til en film. En Norsk film. Om spioner, action og spenning.
Jeg har lyst til å flytte til Svalbard, bare for å ha prøvd det. Så når jeg er 60 år kan jeg si til barnebarna mine at jeg har bodd på Svalbard. Jeg vil også prøve å fly, jeg vil til den Kinesiske muren, jeg vil til Amazonas, jeg vil til Egypt, jeg vil til Alaska, Antarktis, Afrika, Australia, Nepal (??), jeg vil til alle disse stedene. Jeg vil så jævlig mye, hodet mitt går i "overdrive" når jeg legger meg. Det er først da jeg får tid til å tenke på alt jeg vil gjøre her i livet. Jeg vil leve lenge nok til at vi utvandrer til en eksotisk annen planet. Jeg vil ha et lykkelig liv med en person som er like blid, like sur, like hyggelig og like snakksalig som meg. Jeg vil ligge på dødsleie og si: Ja, jeg har levd det perfekte liv. Tror du jeg klarer det noen gang?
Jeg vil være den perfekte storebroren som lærer småsøsknene sine ting som er "kult". Jeg vil leve. Jeg vil leve godt, lenge og morsomt.
Hver dag skal være en uendelig morsom historie. Jeg vil ha en bok skrevet om meg hvor det står:

"Robert Flobergseter - Veien til det perfekte liv"

Eller så kan jeg jo bli en av de som gir tips til folk hvordan de skal leve, men jeg lar være å følge de tipsene selv. Føler vel egentlig at det er sånn jeg er allerede.
Jeg vil huske alt. Jeg har lyst til å huske alle menneskene jeg har møtt, alle menneskene som husker meg, alle som kan si : Robert ja, fin fyr det!

Dette er jo naturligvis helt vill fantasi. Men, det er lov å drømme. Er det ikke?