Theodor.

Ahhhhh..... Jeg kjenner det kalde ølet skli raskt nedover strupen. Det smaker godt. Jeg hører etter. En av de vanlige sangene står på anlegget inne på Mikrobryggeriet, det eneste jeg får med meg av vokalene i sangen er "Barbara Streisand" igjen og igjen og igjen. En konstruktiv sang. Jeg snur meg rundt ser "Per" rett i øynene. Han ser ned på mitt nå tomme halvliter glass. "Skal du ha en til?" hører jeg han skriker, så vidt overdøvende mot musikken.
"Ja, don't mind if I do" svarer jeg, mens jeg kler ansiktet med et sleskete glis.
"Her er kortet mitt, koden er xxxx, Ikke tips!"
Jeg begynner min 10 minutters lange ferd fra midten av dansegulvet til den endeløse køen ved bardisken. Jeg ser en liten luke, bykster mot den! Nyttesløst.
Plutselig dunker jeg inn i en gigant av en person han ser på meg, snur seg og bestiller. En søt jente sitter på en barstol ved siden av han. Hun ser på meg, jeg smiler, hun smiler tilbake og flytter en stol så det blir plass til meg. !Seier!
Jeg betaler mine 2 øl uten å tipse og kjemper meg tilbake til "Per".

Vi drikker. Vi koser oss rett og slett. "Ida" er der også. "Pernille" har forsvunnet. Jeg finner ut senere på kvelden at hun stakk.
Jeg, "Per" og "Ida" står på dansegulvet. Vi danser ikke, men vi står der.
Noe av det første jeg tenker på etter å slurpet i meg mer øl er hvor jævlig varmt det er. Fy faen det er varmt.
Snur meg rundt, ser litt på utvalget. Får litt øyekontakt her og der, ikke noe å juble over. "Ida" forsvinner.

Tiden går sakte når du tenker over det. Alle mulige tanker flyr gjennom hodet, hva skal jeg si? hvordan skal jeg danse? hva gjør jeg her? Jeg gir faen.
Jeg danser. Snur meg rundt, blir svimmel. Finner ikke "Per", ahh, jeg driter i det. Jeg har det morsomt, det er det som gjelder nå.
Au! Faen! Noen klyper meg i rumpa, jeg snur meg rundt og kjenner de igjen. De satt ved de første bordene inne på Mikrobryggeriet. De gadd tydeligvis ikke sitte lenger.
2 av de er et par. Det er opplagt. 3 hjulet på sykkelen står å danser mens hun ser på meg. Blikket hennes sier: "ja, jeg kløyp deg. Dans med meg nå. kom igjen!"
Jeg beveger kroppen som en zombie koblet til en defibrilator.

Faen så kaldt det er a! Sier jeg høyt mens jeg avbryter en snakksalig venn.
Jeg kobler ut, tenker på hvor mye jeg egentlig foretrekker varmen ovenfor kulden.
Lenge siden jeg har sett de jeg kom med nå. Faen jeg er full.
Løfter armen for å se på klokken. Altfor små tall. Driter i det. Kroppen er sliten nå. Står i kø for å hente jakken min, blir dultet borti, driter i det og. En jente begynner å snakke til meg, vi prater om hvor kjedelig det er på byen i Moss. Jeg lyver. Jeg har hatt det morsomt i dag jeg. Vil ikke skuffe henne, hun er søt, har et pent smil ser ut til å like meg. Jeg prøver å bryte inn. "Hei, Jeg heter..."
Det kommer en gutt bort, tar tak i henne, og jeg ser henne ikke mer.

Jeg tusler bortover gågaten og skjønner hvor dum jeg var når jeg ser på skoene mine. De ble kjøpt i Las Vegas når det var 30 grader pluss.
Og nå går jeg i Moss, fryser overalt, prøver å tenke klare tanker. Det går ikke.

Møter "Christine" og "Deborah". Jeg gikk i klassen til "Christine" for noen år siden. Hun er like hyggelig som alltid :) Ser at henne småfniser av at jeg er full. Det gjør ikke noe. Liker det litt. Men fortsetter å prate. "Deborah" plager meg litt. Jeg vet jeg har sett og møtt henne før. Men klarer ikke plassere henne. Frustrasjonen bygger opp. "Christine" forteller hvor henne jobber og jeg blir truffet av lynet! "Selvfølgelig!!" Brøler jeg ut, det er der jeg har møtt "Deborah" før. Jeg husker hvor rasshøl jeg var sist, og beklager på de høfligste måtene en full man kan på.
Jeg sier hadet og smiler mens jeg går bortover. De gjorde en kald gåtur litt varmere.


Fortsettelse Følger.....!

Robert: Norges Seriemester

De av dere som faktisk har så liten selvrespekt at dere leser det våset jeg skriver, vet at jeg elsker filmer og TV-serier.

Jeg har nylig anskaffet meg "How I Met Your Mother" (HIMYM fra nå av)sesong 1 & 2.
Sesong 1 begynte jeg å se på Søndag for 4 dager siden, ca kl 11:30.
På Søndag ca kl 20:00 hadde jeg altså sett hele 1. sesongen.
Og dum som jeg var satte jeg i disk 1 av sesong 2 øyeblikkelig etterpå.

Hva er dette for noe? Hvorfor likte jeg HIMYM så godt? Svaret: Jeg aner ikke. Bare noe med hele settingen. Jason Segel er jo A-W-E-S-O-M-E! Neil Patrick Harris er også morsom i hans kjepphøye, selvelskende rolle. Karakterene i serien bare underholdt meg. Også ligger det lissom noe i de forskjellige scenarioene de dykker innom. Jeg kjenner meg igjen i de så jævlig.
Anywho, anbefaler dere å se på det hvis dere er ute etter litt annerledes sitcom.

The Wire.

Ja, HBO serien med Bl.a Dominic West og Lance Reddick. Fantastisk!
Jeg anskaffet meg sesong 1 for en goooood stund siden. Den har rett å slett bare samlet støv i hyllen før jeg satte den i og nøt episodene og hendelsene som utspant seg på skjermen.
Her blei jeg også hekta. På 2 uker hadde jeg sett gjennom de 5 sesongene som var laget av serien, og for en av de første gangene etter å ha fullført en serie følte jeg meg mettet av den. Det var en tilfredstillende slutt, og den hadde en betydning.

Det er en av de få seriene jeg har sett som ikke har mistet blussen i noe av det de leverer. Anbefales på det sterkeste!

-Pause-

Forrige Lørdag var jeg og min gode venn Steffen på Mikro for å ta et par pils og rett å slett bare slappe av, nyte ølen og stemningen. Vi fikk støttet på både W.Marie, Knut Michael, Christina og Ina.
Vi satt der, drakk og koste oss. Vi møtte på venner og bekjente. Vi hadde det koselig alle mann alle. |Etter hvert begynte Tequila shotsene å komme.... 4 Tequila shots, 3 øl og 2 jaegermeister shots senere befant jeg meg, med 1 stk brukket nese i en slåsskamp mot 2 personer av utenlandsk opprinnelse. Noe av det siste jeg husker er at Politiet satte på meg armbånd, plasserte meg bak i en Politikassebil og ble kjørt av gårde mot Glattcellen.|Ikke noe av dette skjedde naturligvis.
Nr 1. Jeg havner ikke i slåsskamp.
Nr 2. JEG hadde ikke vært den med brukket nese da.
Nr 3. Hvorfor skulle jeg "slåss"? Det hadde blitt kalt slakt. Eneste som hadde skjedd om jeg havnet i bråk på byen ville vært en forside på VG og Dagbladet hvor det står:

" 21-Åring Dømt for drap etter kveld på byen"


Det var riktignok koselig på byen da, skjedde ikke noe stort. Det ble Nachspiel hos meg med Coca-Cola og The Thing på TV'en. + 1 bakt potet da, naturligvis.


Skulle ønske jeg kunne fly jeg......


Rico Out!