Har sett en ganske underlig film nå... Jeg vil kalle den underlig kun fordi jeg aldri har sett en film helt lik denne. Den heter "Tampopo", det er en Japansk film.
Den handler om nuddelsupper, i bunn og grunn. Gidder ikke gå inn i detaljer, men... Den var overraskende underholdende.
Har i tillegg sett en Thailandsk film som heter "Zen" eller "Chocolate" som den originalt var for publikummet i Øst. Her har du en liten annen vri på kampsport filmer, ( ja det var naturligvis en kampsport film ) Vi følger en Autistisk jente som ved hjelp av filmer, tv-serier og generell "second hand" innflytelse blir flink i kampsport.
Ganske bra film egentlig, deilig å se en film som ikke bare er balls to the walls hele tiden, men også legger inn litt hjere og følelser i historien. En scene jeg likte veldig godt var da hun kjørte på med Bruce Lee slåssing. Her følger altså hele pakken med, de latterlige hylene Bruce gjorde etter hvert slag og spark, til og med den kjepphøye holdningen er med. Morsomt!
------------------------------------------------------------------
Uansett.... Jeg var hos legen i dag da, og for å drepe alle mulige rykter om at jeg er dødssyk og sånn. Som jeg egentlig satte ut selv, så viser det seg bare at jeg "kanskje" har fått kyssesyken. Dette finner jeg langt fra morsomt da jeg har hørt alle mulige skrekkhistorier om denne dødsforferdelig sykdommen.
Satt på legekontoret i stad da vettu, og hva tenkte jeg på? jo, at ikke de menneske-haterne skulle begynne å stikke meters lange nåler i armen min for å suge ut blod som en halvtett 10 års støvsuger...
Da hadde jeg bokstavelig talt besvimt. Det har nesten skjedd før, og det VIL skje neste gang. Det er jeg overbevist om. Jeg kan ikke fordra sprøyter. Det er ikke smerten, for den finnes nesten ikke der. Det er bare det faktum at noen skal stikke noe inn i meg og dra ut noe fra meg. Mitt. Mitt blod. Hvorfor faen skal noen se på det i et mikroskop, eller ta tester av det? Har vi ikke kommet langt nok i den vitenskaplige verden at vi kan sjekke dette på andre måter?
ahhhh.... Hater sprøyter ass. Kan absolutt ikke fordra de.
Hadde jeg skulle slåss mot en sprøyte, så hadde jeg dødd. Jeg tuller ikke. En 10 cm høy sprøyte hadde vunnet over meg. Først hadde jeg besvimt, også hadde den sprøytet luft i hovedpulsåren min i halsen. Sånn hadde det skjedd.
Robert Vs Sprøyter. Robert 0, sprøyter 1.
Hvis jeg skal si jeg har en fobi, så er det vel sprøyte fobi.... Vent litt, skal sjekke om det er noe som faktisk heter det.
OK. Nærmeste jeg kommer er: Odontofobi. Jepp, tannlegeskrekk.
Men, i denne skrekken kan blant annet skrekk for sprøyter innbefatte seg. Så, da blir det offisielt det som er det nærmeste jeg kommer.
Men igjen, sprøyter i kjeften har jeg ikke noen problemer med. Forrige gang merka jeg det ikke en gang. Synes ikke det er så ille, men det kan være det faktum at jeg ikke ser at det faktisk skjer. ja. Vi sier det er det.
Ellers da folkens?
Jeg er sykmeldt ut uken jeg. Så blir nok en del surfing av det store web'et og litt film titting tenker jeg. Kanskje jeg skal spille litt Black Ops igjen. Leeeenge siden det nå ass.
Jau jau.
Rico Out!
tirsdag 30. november 2010
søndag 28. november 2010
Do I got a pocket full of sunshine?
Nå er det virkelig en stund siden jeg blogget noe som helst.
Får vel egentlig ikke lov til å kalle meg selv en blogger heller, gjør det så sjeldent.
Anywho.
Hva har jeg drevet med lurer du på?
Veit ikke om jeg gidder å si det en gang... Du er så jævla kjip allikevel.
okay da...
Jeg har jobbet, begynt å fryse mye om dagen ( grunnet noe man kaller vinter ), har trukket en tann, har boret i kjeften, har kjøpt meg en mediespiller som rommer 1 TB for de som vet hvor mye dette er. Jeg har.... skal vi se.... Vært på Radioresepsjonen på TV inspilling med en arbeidskollega, jeg har begynt å like sushi, jeg har kjøpt meg en bok som heter " Den Tapte Byen Z", jeg har bestemt meg for å dra til Sør-Amerika i Februar 2012. Jeg har.....blitt syk, ikke alvorlig syk, men feber syk, det kjennes jo ut som kroppen slutter å fungere så vi kan vel kalle det dødssyk.
Annet enn det, så har det ikke skjedd stort. Jo, vent. Var på konsert her forrige søndag og så Crystal Castles! Det var temmelig fett...!
Jeg spiller ikke TV-Spill så mye lenger...
Er mer alene om dagen.
Tenker mye mer på hva jeg vil videre i livet.
Og... That's it.
Sånn. Utrolig men sant, nå har jeg altså oppdatert deg på hva som har skjedd i livet mitt siden sist.
Trist ikke sant?
ja, litt. Men, veit du hva? Jeg er faktisk fornøyd jeg.
Er ikke personen som føler at hver dag må være et forbaska eventyr fyllt med farer og uante trusler.
Jeg har lyst til å skrive et manus til en film. En Norsk film. Om spioner, action og spenning.
Jeg har lyst til å flytte til Svalbard, bare for å ha prøvd det. Så når jeg er 60 år kan jeg si til barnebarna mine at jeg har bodd på Svalbard. Jeg vil også prøve å fly, jeg vil til den Kinesiske muren, jeg vil til Amazonas, jeg vil til Egypt, jeg vil til Alaska, Antarktis, Afrika, Australia, Nepal (??), jeg vil til alle disse stedene. Jeg vil så jævlig mye, hodet mitt går i "overdrive" når jeg legger meg. Det er først da jeg får tid til å tenke på alt jeg vil gjøre her i livet. Jeg vil leve lenge nok til at vi utvandrer til en eksotisk annen planet. Jeg vil ha et lykkelig liv med en person som er like blid, like sur, like hyggelig og like snakksalig som meg. Jeg vil ligge på dødsleie og si: Ja, jeg har levd det perfekte liv. Tror du jeg klarer det noen gang?
Jeg vil være den perfekte storebroren som lærer småsøsknene sine ting som er "kult". Jeg vil leve. Jeg vil leve godt, lenge og morsomt.
Hver dag skal være en uendelig morsom historie. Jeg vil ha en bok skrevet om meg hvor det står:
"Robert Flobergseter - Veien til det perfekte liv"
Eller så kan jeg jo bli en av de som gir tips til folk hvordan de skal leve, men jeg lar være å følge de tipsene selv. Føler vel egentlig at det er sånn jeg er allerede.
Jeg vil huske alt. Jeg har lyst til å huske alle menneskene jeg har møtt, alle menneskene som husker meg, alle som kan si : Robert ja, fin fyr det!
Dette er jo naturligvis helt vill fantasi. Men, det er lov å drømme. Er det ikke?
Får vel egentlig ikke lov til å kalle meg selv en blogger heller, gjør det så sjeldent.
Anywho.
Hva har jeg drevet med lurer du på?
Veit ikke om jeg gidder å si det en gang... Du er så jævla kjip allikevel.
okay da...
Jeg har jobbet, begynt å fryse mye om dagen ( grunnet noe man kaller vinter ), har trukket en tann, har boret i kjeften, har kjøpt meg en mediespiller som rommer 1 TB for de som vet hvor mye dette er. Jeg har.... skal vi se.... Vært på Radioresepsjonen på TV inspilling med en arbeidskollega, jeg har begynt å like sushi, jeg har kjøpt meg en bok som heter " Den Tapte Byen Z", jeg har bestemt meg for å dra til Sør-Amerika i Februar 2012. Jeg har.....blitt syk, ikke alvorlig syk, men feber syk, det kjennes jo ut som kroppen slutter å fungere så vi kan vel kalle det dødssyk.
Annet enn det, så har det ikke skjedd stort. Jo, vent. Var på konsert her forrige søndag og så Crystal Castles! Det var temmelig fett...!
Jeg spiller ikke TV-Spill så mye lenger...
Er mer alene om dagen.
Tenker mye mer på hva jeg vil videre i livet.
Og... That's it.
Sånn. Utrolig men sant, nå har jeg altså oppdatert deg på hva som har skjedd i livet mitt siden sist.
Trist ikke sant?
ja, litt. Men, veit du hva? Jeg er faktisk fornøyd jeg.
Er ikke personen som føler at hver dag må være et forbaska eventyr fyllt med farer og uante trusler.
Jeg har lyst til å skrive et manus til en film. En Norsk film. Om spioner, action og spenning.
Jeg har lyst til å flytte til Svalbard, bare for å ha prøvd det. Så når jeg er 60 år kan jeg si til barnebarna mine at jeg har bodd på Svalbard. Jeg vil også prøve å fly, jeg vil til den Kinesiske muren, jeg vil til Amazonas, jeg vil til Egypt, jeg vil til Alaska, Antarktis, Afrika, Australia, Nepal (??), jeg vil til alle disse stedene. Jeg vil så jævlig mye, hodet mitt går i "overdrive" når jeg legger meg. Det er først da jeg får tid til å tenke på alt jeg vil gjøre her i livet. Jeg vil leve lenge nok til at vi utvandrer til en eksotisk annen planet. Jeg vil ha et lykkelig liv med en person som er like blid, like sur, like hyggelig og like snakksalig som meg. Jeg vil ligge på dødsleie og si: Ja, jeg har levd det perfekte liv. Tror du jeg klarer det noen gang?
Jeg vil være den perfekte storebroren som lærer småsøsknene sine ting som er "kult". Jeg vil leve. Jeg vil leve godt, lenge og morsomt.
Hver dag skal være en uendelig morsom historie. Jeg vil ha en bok skrevet om meg hvor det står:
"Robert Flobergseter - Veien til det perfekte liv"
Eller så kan jeg jo bli en av de som gir tips til folk hvordan de skal leve, men jeg lar være å følge de tipsene selv. Føler vel egentlig at det er sånn jeg er allerede.
Jeg vil huske alt. Jeg har lyst til å huske alle menneskene jeg har møtt, alle menneskene som husker meg, alle som kan si : Robert ja, fin fyr det!
Dette er jo naturligvis helt vill fantasi. Men, det er lov å drømme. Er det ikke?
tirsdag 28. september 2010
En reiseblogg?
Jeg velger å unngå unnskyldninger for mitt fravær på denne bloggen.
Jeg har et liv, og jeg lever det. Det er den eneste unnskyldningen jeg velger å komme med.
Lørdag 25. September 2010.
- Litt utpå kvelden kom min venn og medblogger Steffen. Vi så på ”The Hangover” og drakk noen pils. Grunnen til dette er av den enkle grunn at om 1 uke ankommer både Steffen og Marius Las Vegas for å tilbringe en uke i syndenes by! Vi måtte jo da se hva som må gjøres for den ultimate Vegas opplevelsen.
- Etter dette ankom jeg ”The Hille Residence”, hvor da Marie, Malin, Christina, Marina og jeg drakk vin, og snakket stort sett hele natten. Om alt mellom himmel og jord.
- Jeg stakk hjem, satte meg på sofaen litt brisen og med Fringe på tv’en. Etter å ha duppet av ca en time fant jeg ut at det var på tide å pakke til den store USA turen som jeg skulle på 1 time senere. Ja, det er helt riktig. Jeg pakket baggen min 1 time før vi dro til flyplassen!
Søndag 26. September 2010.
- Klokken 05:04 satte vi oss inn i bilen og kjørte til Gardermoen. Jeg kom meg inn på flyet og satte meg på vindusplassen. Ahhhh, elsker vindusplassen, ikke bare kan man se ut mye lettere, du kan også lene deg inntil skroget å sove.
- Jeg sitter da altså ved min overnevnte plass å titter ut på alle de hardt arbeidende flyplass ansatte. Og inn på flyet kommer en ganske stor mann, han sliter med å gå, men han klamrer seg fast til hvert sete som om det skal være det siste han noensinne holder seg fast i. Han kommer bort til min rad, ser på plassene over hodet mitt og sliter med å klemme seg inn til…..ja, den midterste plassen. Hvor typisk er ikke det? Etter mye om og men, så dunker han ned i sete og klarer å si: Oh… I forgot, I need an extension to my belt! Dette sier han på den bredeste Texas dialekten jeg har hørt på det jeg kan huske.
- Etter å ha fått sin forlengelse på beltet snur han seg, ser på meg og begynner noe som virker som tidenes monolog om hvor fint Norge er, og i løpet av 15 minutter vet jeg altså hvor han kommer fra, hvem han er forlovet med i Norge, tilstanden til knærne hans, synet hans på vikinger, hvordan hans korte fotballkarriere var, det beste med maten i Norge, hvor mange kilo han har slanket av seg, luftfuktigheten i Dallas, barna til forloveden hans ”Kirsten” som bor på ”Fråggnar” altså, Frogner.
- Etter å ha fordøyd all denne nye usannsynelige uviktige informasjonen satt jeg å tenkte for meg selv ” vær så snill, ikke la meg få en person som er like snakke syk som denne mannen på neste flytur”. Jeg sier til Texaneren å sier: Ahh, that sounds great, but I’m really tired so I think I’ll take a nap.
- Jeg våkner av en brutal latter fra sidemannen og finner ut at ungdommen på ytterste rad har nå fått sin salve informasjon fra den snakkesalige mannen. Vi lander 15 min senere å jeg entrer Heathrow International Airport.
- Vi spiser litt og kommer oss inn på flyet til Los Angeles. Her fikk jeg en vindusplass igjen. Men, nå sitter jeg helt bakerst og det er en to seter. Inn kommer en du kan se er en selvopptatt mann. Han setter seg ned ser på iPhonen sin, og hva har han som bakgrunnsbilde? Jo da, seg selv. Denne typen sa heldigvis ingenting til meg hele turen!
Mandag 27. September 2010
- Jeg våknet klokken 04:39 lokal, tok på meg klær og satte på TV’en.
- Jeg valgte å holde meg inne frem til 12-tiden hvorav temperaturen var helt sinnssyk. Ja, jeg mener det. Aircondition slår 113 Fahrenheit anyday! Hvor mye er 113 Fahrenheit sier du? 45 grader Celsius. Ja, 45 grader!!! Det er varmt. Det er som å gå i en hårføner som er koblet til solen.
- Så, vi stakk ned til bassenget, sleiket litt sol og badet i 1 time, halvannen.
- Etter dette stakk vi ut å spise for så å bli vitne til ettersjokket av et ran som hadde pågått 20 meter unna oss. Brått så kom det 5-6 politibiler med blålys og vi skjønte ikke bæret før vi leste etterpå at det hadde vært Væpnet ran i en Radioshack butikk som vi satt rett ved. Denne dagen ble rundet av med litt mer relaxation på rommet med aircondition, for når det er så varmt, så er det faktisk ikke koselig å være ute en gang.
Jeg har et liv, og jeg lever det. Det er den eneste unnskyldningen jeg velger å komme med.
Lørdag 25. September 2010.
- Litt utpå kvelden kom min venn og medblogger Steffen. Vi så på ”The Hangover” og drakk noen pils. Grunnen til dette er av den enkle grunn at om 1 uke ankommer både Steffen og Marius Las Vegas for å tilbringe en uke i syndenes by! Vi måtte jo da se hva som må gjøres for den ultimate Vegas opplevelsen.
- Etter dette ankom jeg ”The Hille Residence”, hvor da Marie, Malin, Christina, Marina og jeg drakk vin, og snakket stort sett hele natten. Om alt mellom himmel og jord.
- Jeg stakk hjem, satte meg på sofaen litt brisen og med Fringe på tv’en. Etter å ha duppet av ca en time fant jeg ut at det var på tide å pakke til den store USA turen som jeg skulle på 1 time senere. Ja, det er helt riktig. Jeg pakket baggen min 1 time før vi dro til flyplassen!
Søndag 26. September 2010.
- Klokken 05:04 satte vi oss inn i bilen og kjørte til Gardermoen. Jeg kom meg inn på flyet og satte meg på vindusplassen. Ahhhh, elsker vindusplassen, ikke bare kan man se ut mye lettere, du kan også lene deg inntil skroget å sove.
- Jeg sitter da altså ved min overnevnte plass å titter ut på alle de hardt arbeidende flyplass ansatte. Og inn på flyet kommer en ganske stor mann, han sliter med å gå, men han klamrer seg fast til hvert sete som om det skal være det siste han noensinne holder seg fast i. Han kommer bort til min rad, ser på plassene over hodet mitt og sliter med å klemme seg inn til…..ja, den midterste plassen. Hvor typisk er ikke det? Etter mye om og men, så dunker han ned i sete og klarer å si: Oh… I forgot, I need an extension to my belt! Dette sier han på den bredeste Texas dialekten jeg har hørt på det jeg kan huske.
- Etter å ha fått sin forlengelse på beltet snur han seg, ser på meg og begynner noe som virker som tidenes monolog om hvor fint Norge er, og i løpet av 15 minutter vet jeg altså hvor han kommer fra, hvem han er forlovet med i Norge, tilstanden til knærne hans, synet hans på vikinger, hvordan hans korte fotballkarriere var, det beste med maten i Norge, hvor mange kilo han har slanket av seg, luftfuktigheten i Dallas, barna til forloveden hans ”Kirsten” som bor på ”Fråggnar” altså, Frogner.
- Etter å ha fordøyd all denne nye usannsynelige uviktige informasjonen satt jeg å tenkte for meg selv ” vær så snill, ikke la meg få en person som er like snakke syk som denne mannen på neste flytur”. Jeg sier til Texaneren å sier: Ahh, that sounds great, but I’m really tired so I think I’ll take a nap.
- Jeg våkner av en brutal latter fra sidemannen og finner ut at ungdommen på ytterste rad har nå fått sin salve informasjon fra den snakkesalige mannen. Vi lander 15 min senere å jeg entrer Heathrow International Airport.
- Vi spiser litt og kommer oss inn på flyet til Los Angeles. Her fikk jeg en vindusplass igjen. Men, nå sitter jeg helt bakerst og det er en to seter. Inn kommer en du kan se er en selvopptatt mann. Han setter seg ned ser på iPhonen sin, og hva har han som bakgrunnsbilde? Jo da, seg selv. Denne typen sa heldigvis ingenting til meg hele turen!
Mandag 27. September 2010
- Jeg våknet klokken 04:39 lokal, tok på meg klær og satte på TV’en.
- Jeg valgte å holde meg inne frem til 12-tiden hvorav temperaturen var helt sinnssyk. Ja, jeg mener det. Aircondition slår 113 Fahrenheit anyday! Hvor mye er 113 Fahrenheit sier du? 45 grader Celsius. Ja, 45 grader!!! Det er varmt. Det er som å gå i en hårføner som er koblet til solen.
- Så, vi stakk ned til bassenget, sleiket litt sol og badet i 1 time, halvannen.
- Etter dette stakk vi ut å spise for så å bli vitne til ettersjokket av et ran som hadde pågått 20 meter unna oss. Brått så kom det 5-6 politibiler med blålys og vi skjønte ikke bæret før vi leste etterpå at det hadde vært Væpnet ran i en Radioshack butikk som vi satt rett ved. Denne dagen ble rundet av med litt mer relaxation på rommet med aircondition, for når det er så varmt, så er det faktisk ikke koselig å være ute en gang.
torsdag 10. desember 2009
Jula er nær, er det kun til besvær?
Ja og nei.
Altså, jeg digger jula, bedre sagt, jeg liker ting i jula. Maten, samværet, gavene, egentlig alt utenom budskapet bak jula. Det er riktig nok ikke så viktig lenger men, jeg har vært borti folk som ikke liker "den moderne jul" fordi det ikke er riktig budskap i feiringen.
Altså, som dere alle vet så ser jeg på alt av kristendom som "despicable". jeg blir KVALM. Be til gud, smask meg i rasshølet!
Hvis du er så..... ja, jeg veit faktisk ikke hva jeg skal si en gang. Jul dreier seg ikke om kristendom, det gjorde det før, men det er blitt konvertert av den moderne tid. Folk med vett, driter i Jesus, det han sto for, og det han "gjorde". JA, kanskje det var en ekstremt hårete mann som levde i år null. Men bare der beskrev jeg 70% av den gangs befolkning.
Julegaver er kos, det er hyggelig. Jeg forventer ikke stort lenger, men jeg trives med å gi ut gaver og se hvordan de som får av meg reagerer! Det er veldig hyggelig, det er alltid koselig og se små-søsknene mine få gaver. Besteforeldre, foreldre, tanter, onkler, fettere,kusiner, etc... etc...! Sosialt sett så er jula en genial feiring. Men, igjen så er alt faen meg basert på "kæsh, money G". Har du ikke penger, så feirer du ikke jul.
Dæven... Denne helga blir ikke bra. Jeg skal jobbe 12 timer fredag ( i dag), 12 timer lørdag, og 6 timer søndag. Også er det Mandag igjen... And, guess what! Jeg skal jobbe da og! :)
Jeg har faktisk ikke fri før 24. Desember, det stemmer, julaften er første fridagen min i denne praktfulle jobben!
Men, det blir jo deilig! Har ikke mange julegaver igjen å kjøpe heller, so life is good! :)
Har ikke noe annet å skrive om egentlig... jeg frykter neste innlegg enten kommer rett før jula, eller på nyåret!
Vi blogges!
God Jul!
Joyeux Noël
Kala Christougena
Christmastan pîrôz bêt
Wesolych świat
Rico Out!
torsdag 3. desember 2009
Jeg satt og så en film forleden, med Sir Michael Caine(ja, gammlingen som spiller butler i Batman Begins) Harry Brown het den.
Fabelaktig film, den var mørk og hadde nok action for min del.
Britisk film har tatt seg opp i de siste åra altså, da sikter jeg lett til "Boy A", "Trainspotting" "28 Days Later" og slike... De blir bedre og bedre.
Michael Caine spiller så jævlig bra i den altså, en gammel mann, som tilbringer dagene sine på sykehuset for å se hans kone dø, sakte men sikkert. En tur til den lokale puben hvor han skvulper nedpå en halvliter etter en annen mens han spiller sjakk med sin tydelig gamle kompis.
Men, han har jo faktisk en liten hemmelighet. Han er ex-special forces. Og dette spiller jo naturligvis stor del i det som foregår utover.
Den anbefales på det høyeste altså!
____________________________________________________________________
I det siste har jeg begynt og tenke en del på livet mitt. Hva jeg vil, hvor jeg er om 10 år, hva jeg satser på.
Jeg har egentlig aldri satt noen ordentlige mål i livet. Så klart har jeg det. Men ikke noen spesielt essensielle.
Og, av en eller annen grunn så har jeg begynt og vurdere å søke "Bachelor i barnevern" Altså, å blir barneverns pedagog. Skjønner ikke hvorfor dette lokker meg av noen grunn, men føler at det er ett område jeg KAN lykkes på. Jeg har jo ikke spesielt spennende CV, halvferdig kokkelinje, Studiekompetanse har jeg jo. Jeg har også driftet det siste halvannet året. Men, en ting jeg kan si er; Jeg har en jobb, og jeg er fornøyd med lønna.
Jeg har fått forlenget oppholdet mitt på dette arbeidsstedet. Storebrand Kapitalforvaltning. Jeg skal jobbe her til over sommeren. Og, hvis det er siste stopp for meg på Storebrand toget, så satser jeg enten Barnevern, eller noe annet som jeg ikke føler meg komfortabel med å informere om ennå.
___________________________________________________________________
Fy faen, det har gått med tid til spilling den siste tiden altså.
Modern Warfare 2, Assassins Creed II, og, jeg har jo kjøpt en ny tv! en praktfull
42" LG 42 LH4000
Look it up!
Ikke bare det, men jeg har også begynt å titte litt på eventuelle leiligheter i Moss omegn. Må jo flytte ut en gang og, bedre sent en aldri! ha ha!
ohhh.... Kjenner at jeg ikke har mer og skrive om for denne gang.
Neste innlegg skal jeg nok satse på å få litt mer ampert, så det er litt frustrasjon med i bildet!
Enjoy life bitches!
Rico Out!
Abonner på:
Innlegg (Atom)