Ahhhhh..... Jeg kjenner det kalde ølet skli raskt nedover strupen. Det smaker godt. Jeg hører etter. En av de vanlige sangene står på anlegget inne på Mikrobryggeriet, det eneste jeg får med meg av vokalene i sangen er "Barbara Streisand" igjen og igjen og igjen. En konstruktiv sang. Jeg snur meg rundt ser "Per" rett i øynene. Han ser ned på mitt nå tomme halvliter glass. "Skal du ha en til?" hører jeg han skriker, så vidt overdøvende mot musikken.
"Ja, don't mind if I do" svarer jeg, mens jeg kler ansiktet med et sleskete glis.
"Her er kortet mitt, koden er xxxx, Ikke tips!"
Jeg begynner min 10 minutters lange ferd fra midten av dansegulvet til den endeløse køen ved bardisken. Jeg ser en liten luke, bykster mot den! Nyttesløst.
Plutselig dunker jeg inn i en gigant av en person han ser på meg, snur seg og bestiller. En søt jente sitter på en barstol ved siden av han. Hun ser på meg, jeg smiler, hun smiler tilbake og flytter en stol så det blir plass til meg. !Seier!
Jeg betaler mine 2 øl uten å tipse og kjemper meg tilbake til "Per".
Vi drikker. Vi koser oss rett og slett. "Ida" er der også. "Pernille" har forsvunnet. Jeg finner ut senere på kvelden at hun stakk.
Jeg, "Per" og "Ida" står på dansegulvet. Vi danser ikke, men vi står der.
Noe av det første jeg tenker på etter å slurpet i meg mer øl er hvor jævlig varmt det er. Fy faen det er varmt.
Snur meg rundt, ser litt på utvalget. Får litt øyekontakt her og der, ikke noe å juble over. "Ida" forsvinner.
Tiden går sakte når du tenker over det. Alle mulige tanker flyr gjennom hodet, hva skal jeg si? hvordan skal jeg danse? hva gjør jeg her? Jeg gir faen.
Jeg danser. Snur meg rundt, blir svimmel. Finner ikke "Per", ahh, jeg driter i det. Jeg har det morsomt, det er det som gjelder nå.
Au! Faen! Noen klyper meg i rumpa, jeg snur meg rundt og kjenner de igjen. De satt ved de første bordene inne på Mikrobryggeriet. De gadd tydeligvis ikke sitte lenger.
2 av de er et par. Det er opplagt. 3 hjulet på sykkelen står å danser mens hun ser på meg. Blikket hennes sier: "ja, jeg kløyp deg. Dans med meg nå. kom igjen!"
Jeg beveger kroppen som en zombie koblet til en defibrilator.
Faen så kaldt det er a! Sier jeg høyt mens jeg avbryter en snakksalig venn.
Jeg kobler ut, tenker på hvor mye jeg egentlig foretrekker varmen ovenfor kulden.
Lenge siden jeg har sett de jeg kom med nå. Faen jeg er full.
Løfter armen for å se på klokken. Altfor små tall. Driter i det. Kroppen er sliten nå. Står i kø for å hente jakken min, blir dultet borti, driter i det og. En jente begynner å snakke til meg, vi prater om hvor kjedelig det er på byen i Moss. Jeg lyver. Jeg har hatt det morsomt i dag jeg. Vil ikke skuffe henne, hun er søt, har et pent smil ser ut til å like meg. Jeg prøver å bryte inn. "Hei, Jeg heter..."
Det kommer en gutt bort, tar tak i henne, og jeg ser henne ikke mer.
Jeg tusler bortover gågaten og skjønner hvor dum jeg var når jeg ser på skoene mine. De ble kjøpt i Las Vegas når det var 30 grader pluss.
Og nå går jeg i Moss, fryser overalt, prøver å tenke klare tanker. Det går ikke.
Møter "Christine" og "Deborah". Jeg gikk i klassen til "Christine" for noen år siden. Hun er like hyggelig som alltid :) Ser at henne småfniser av at jeg er full. Det gjør ikke noe. Liker det litt. Men fortsetter å prate. "Deborah" plager meg litt. Jeg vet jeg har sett og møtt henne før. Men klarer ikke plassere henne. Frustrasjonen bygger opp. "Christine" forteller hvor henne jobber og jeg blir truffet av lynet! "Selvfølgelig!!" Brøler jeg ut, det er der jeg har møtt "Deborah" før. Jeg husker hvor rasshøl jeg var sist, og beklager på de høfligste måtene en full man kan på.
Jeg sier hadet og smiler mens jeg går bortover. De gjorde en kald gåtur litt varmere.
Fortsettelse Følger.....!
mandag 24. januar 2011
fredag 21. januar 2011
Robert: Norges Seriemester
De av dere som faktisk har så liten selvrespekt at dere leser det våset jeg skriver, vet at jeg elsker filmer og TV-serier.
Jeg har nylig anskaffet meg "How I Met Your Mother" (HIMYM fra nå av)sesong 1 & 2.
Sesong 1 begynte jeg å se på Søndag for 4 dager siden, ca kl 11:30.
På Søndag ca kl 20:00 hadde jeg altså sett hele 1. sesongen.
Og dum som jeg var satte jeg i disk 1 av sesong 2 øyeblikkelig etterpå.
Hva er dette for noe? Hvorfor likte jeg HIMYM så godt? Svaret: Jeg aner ikke. Bare noe med hele settingen. Jason Segel er jo A-W-E-S-O-M-E! Neil Patrick Harris er også morsom i hans kjepphøye, selvelskende rolle. Karakterene i serien bare underholdt meg. Også ligger det lissom noe i de forskjellige scenarioene de dykker innom. Jeg kjenner meg igjen i de så jævlig.
Anywho, anbefaler dere å se på det hvis dere er ute etter litt annerledes sitcom.
The Wire.
Ja, HBO serien med Bl.a Dominic West og Lance Reddick. Fantastisk!
Jeg anskaffet meg sesong 1 for en goooood stund siden. Den har rett å slett bare samlet støv i hyllen før jeg satte den i og nøt episodene og hendelsene som utspant seg på skjermen.
Her blei jeg også hekta. På 2 uker hadde jeg sett gjennom de 5 sesongene som var laget av serien, og for en av de første gangene etter å ha fullført en serie følte jeg meg mettet av den. Det var en tilfredstillende slutt, og den hadde en betydning.
Det er en av de få seriene jeg har sett som ikke har mistet blussen i noe av det de leverer. Anbefales på det sterkeste!
-Pause-
Forrige Lørdag var jeg og min gode venn Steffen på Mikro for å ta et par pils og rett å slett bare slappe av, nyte ølen og stemningen. Vi fikk støttet på både W.Marie, Knut Michael, Christina og Ina.
Vi satt der, drakk og koste oss. Vi møtte på venner og bekjente. Vi hadde det koselig alle mann alle. |Etter hvert begynte Tequila shotsene å komme.... 4 Tequila shots, 3 øl og 2 jaegermeister shots senere befant jeg meg, med 1 stk brukket nese i en slåsskamp mot 2 personer av utenlandsk opprinnelse. Noe av det siste jeg husker er at Politiet satte på meg armbånd, plasserte meg bak i en Politikassebil og ble kjørt av gårde mot Glattcellen.|Ikke noe av dette skjedde naturligvis.
Nr 1. Jeg havner ikke i slåsskamp.
Nr 2. JEG hadde ikke vært den med brukket nese da.
Nr 3. Hvorfor skulle jeg "slåss"? Det hadde blitt kalt slakt. Eneste som hadde skjedd om jeg havnet i bråk på byen ville vært en forside på VG og Dagbladet hvor det står:
" 21-Åring Dømt for drap etter kveld på byen"
Det var riktignok koselig på byen da, skjedde ikke noe stort. Det ble Nachspiel hos meg med Coca-Cola og The Thing på TV'en. + 1 bakt potet da, naturligvis.
Skulle ønske jeg kunne fly jeg......
Rico Out!
Jeg har nylig anskaffet meg "How I Met Your Mother" (HIMYM fra nå av)sesong 1 & 2.
Sesong 1 begynte jeg å se på Søndag for 4 dager siden, ca kl 11:30.
På Søndag ca kl 20:00 hadde jeg altså sett hele 1. sesongen.
Og dum som jeg var satte jeg i disk 1 av sesong 2 øyeblikkelig etterpå.
Hva er dette for noe? Hvorfor likte jeg HIMYM så godt? Svaret: Jeg aner ikke. Bare noe med hele settingen. Jason Segel er jo A-W-E-S-O-M-E! Neil Patrick Harris er også morsom i hans kjepphøye, selvelskende rolle. Karakterene i serien bare underholdt meg. Også ligger det lissom noe i de forskjellige scenarioene de dykker innom. Jeg kjenner meg igjen i de så jævlig.
Anywho, anbefaler dere å se på det hvis dere er ute etter litt annerledes sitcom.
The Wire.
Ja, HBO serien med Bl.a Dominic West og Lance Reddick. Fantastisk!
Jeg anskaffet meg sesong 1 for en goooood stund siden. Den har rett å slett bare samlet støv i hyllen før jeg satte den i og nøt episodene og hendelsene som utspant seg på skjermen.
Her blei jeg også hekta. På 2 uker hadde jeg sett gjennom de 5 sesongene som var laget av serien, og for en av de første gangene etter å ha fullført en serie følte jeg meg mettet av den. Det var en tilfredstillende slutt, og den hadde en betydning.
Det er en av de få seriene jeg har sett som ikke har mistet blussen i noe av det de leverer. Anbefales på det sterkeste!
-Pause-
Forrige Lørdag var jeg og min gode venn Steffen på Mikro for å ta et par pils og rett å slett bare slappe av, nyte ølen og stemningen. Vi fikk støttet på både W.Marie, Knut Michael, Christina og Ina.
Vi satt der, drakk og koste oss. Vi møtte på venner og bekjente. Vi hadde det koselig alle mann alle. |Etter hvert begynte Tequila shotsene å komme.... 4 Tequila shots, 3 øl og 2 jaegermeister shots senere befant jeg meg, med 1 stk brukket nese i en slåsskamp mot 2 personer av utenlandsk opprinnelse. Noe av det siste jeg husker er at Politiet satte på meg armbånd, plasserte meg bak i en Politikassebil og ble kjørt av gårde mot Glattcellen.|Ikke noe av dette skjedde naturligvis.
Nr 1. Jeg havner ikke i slåsskamp.
Nr 2. JEG hadde ikke vært den med brukket nese da.
Nr 3. Hvorfor skulle jeg "slåss"? Det hadde blitt kalt slakt. Eneste som hadde skjedd om jeg havnet i bråk på byen ville vært en forside på VG og Dagbladet hvor det står:
" 21-Åring Dømt for drap etter kveld på byen"
Det var riktignok koselig på byen da, skjedde ikke noe stort. Det ble Nachspiel hos meg med Coca-Cola og The Thing på TV'en. + 1 bakt potet da, naturligvis.
Skulle ønske jeg kunne fly jeg......
Rico Out!
tirsdag 30. november 2010
Robert Vs Sprøyter
Har sett en ganske underlig film nå... Jeg vil kalle den underlig kun fordi jeg aldri har sett en film helt lik denne. Den heter "Tampopo", det er en Japansk film.
Den handler om nuddelsupper, i bunn og grunn. Gidder ikke gå inn i detaljer, men... Den var overraskende underholdende.
Har i tillegg sett en Thailandsk film som heter "Zen" eller "Chocolate" som den originalt var for publikummet i Øst. Her har du en liten annen vri på kampsport filmer, ( ja det var naturligvis en kampsport film ) Vi følger en Autistisk jente som ved hjelp av filmer, tv-serier og generell "second hand" innflytelse blir flink i kampsport.
Ganske bra film egentlig, deilig å se en film som ikke bare er balls to the walls hele tiden, men også legger inn litt hjere og følelser i historien. En scene jeg likte veldig godt var da hun kjørte på med Bruce Lee slåssing. Her følger altså hele pakken med, de latterlige hylene Bruce gjorde etter hvert slag og spark, til og med den kjepphøye holdningen er med. Morsomt!
------------------------------------------------------------------
Uansett.... Jeg var hos legen i dag da, og for å drepe alle mulige rykter om at jeg er dødssyk og sånn. Som jeg egentlig satte ut selv, så viser det seg bare at jeg "kanskje" har fått kyssesyken. Dette finner jeg langt fra morsomt da jeg har hørt alle mulige skrekkhistorier om denne dødsforferdelig sykdommen.
Satt på legekontoret i stad da vettu, og hva tenkte jeg på? jo, at ikke de menneske-haterne skulle begynne å stikke meters lange nåler i armen min for å suge ut blod som en halvtett 10 års støvsuger...
Da hadde jeg bokstavelig talt besvimt. Det har nesten skjedd før, og det VIL skje neste gang. Det er jeg overbevist om. Jeg kan ikke fordra sprøyter. Det er ikke smerten, for den finnes nesten ikke der. Det er bare det faktum at noen skal stikke noe inn i meg og dra ut noe fra meg. Mitt. Mitt blod. Hvorfor faen skal noen se på det i et mikroskop, eller ta tester av det? Har vi ikke kommet langt nok i den vitenskaplige verden at vi kan sjekke dette på andre måter?
ahhhh.... Hater sprøyter ass. Kan absolutt ikke fordra de.
Hadde jeg skulle slåss mot en sprøyte, så hadde jeg dødd. Jeg tuller ikke. En 10 cm høy sprøyte hadde vunnet over meg. Først hadde jeg besvimt, også hadde den sprøytet luft i hovedpulsåren min i halsen. Sånn hadde det skjedd.
Robert Vs Sprøyter. Robert 0, sprøyter 1.
Hvis jeg skal si jeg har en fobi, så er det vel sprøyte fobi.... Vent litt, skal sjekke om det er noe som faktisk heter det.
OK. Nærmeste jeg kommer er: Odontofobi. Jepp, tannlegeskrekk.
Men, i denne skrekken kan blant annet skrekk for sprøyter innbefatte seg. Så, da blir det offisielt det som er det nærmeste jeg kommer.
Men igjen, sprøyter i kjeften har jeg ikke noen problemer med. Forrige gang merka jeg det ikke en gang. Synes ikke det er så ille, men det kan være det faktum at jeg ikke ser at det faktisk skjer. ja. Vi sier det er det.
Ellers da folkens?
Jeg er sykmeldt ut uken jeg. Så blir nok en del surfing av det store web'et og litt film titting tenker jeg. Kanskje jeg skal spille litt Black Ops igjen. Leeeenge siden det nå ass.
Jau jau.
Rico Out!
Den handler om nuddelsupper, i bunn og grunn. Gidder ikke gå inn i detaljer, men... Den var overraskende underholdende.
Har i tillegg sett en Thailandsk film som heter "Zen" eller "Chocolate" som den originalt var for publikummet i Øst. Her har du en liten annen vri på kampsport filmer, ( ja det var naturligvis en kampsport film ) Vi følger en Autistisk jente som ved hjelp av filmer, tv-serier og generell "second hand" innflytelse blir flink i kampsport.
Ganske bra film egentlig, deilig å se en film som ikke bare er balls to the walls hele tiden, men også legger inn litt hjere og følelser i historien. En scene jeg likte veldig godt var da hun kjørte på med Bruce Lee slåssing. Her følger altså hele pakken med, de latterlige hylene Bruce gjorde etter hvert slag og spark, til og med den kjepphøye holdningen er med. Morsomt!
------------------------------------------------------------------
Uansett.... Jeg var hos legen i dag da, og for å drepe alle mulige rykter om at jeg er dødssyk og sånn. Som jeg egentlig satte ut selv, så viser det seg bare at jeg "kanskje" har fått kyssesyken. Dette finner jeg langt fra morsomt da jeg har hørt alle mulige skrekkhistorier om denne dødsforferdelig sykdommen.
Satt på legekontoret i stad da vettu, og hva tenkte jeg på? jo, at ikke de menneske-haterne skulle begynne å stikke meters lange nåler i armen min for å suge ut blod som en halvtett 10 års støvsuger...
Da hadde jeg bokstavelig talt besvimt. Det har nesten skjedd før, og det VIL skje neste gang. Det er jeg overbevist om. Jeg kan ikke fordra sprøyter. Det er ikke smerten, for den finnes nesten ikke der. Det er bare det faktum at noen skal stikke noe inn i meg og dra ut noe fra meg. Mitt. Mitt blod. Hvorfor faen skal noen se på det i et mikroskop, eller ta tester av det? Har vi ikke kommet langt nok i den vitenskaplige verden at vi kan sjekke dette på andre måter?
ahhhh.... Hater sprøyter ass. Kan absolutt ikke fordra de.
Hadde jeg skulle slåss mot en sprøyte, så hadde jeg dødd. Jeg tuller ikke. En 10 cm høy sprøyte hadde vunnet over meg. Først hadde jeg besvimt, også hadde den sprøytet luft i hovedpulsåren min i halsen. Sånn hadde det skjedd.
Robert Vs Sprøyter. Robert 0, sprøyter 1.
Hvis jeg skal si jeg har en fobi, så er det vel sprøyte fobi.... Vent litt, skal sjekke om det er noe som faktisk heter det.
OK. Nærmeste jeg kommer er: Odontofobi. Jepp, tannlegeskrekk.
Men, i denne skrekken kan blant annet skrekk for sprøyter innbefatte seg. Så, da blir det offisielt det som er det nærmeste jeg kommer.
Men igjen, sprøyter i kjeften har jeg ikke noen problemer med. Forrige gang merka jeg det ikke en gang. Synes ikke det er så ille, men det kan være det faktum at jeg ikke ser at det faktisk skjer. ja. Vi sier det er det.
Ellers da folkens?
Jeg er sykmeldt ut uken jeg. Så blir nok en del surfing av det store web'et og litt film titting tenker jeg. Kanskje jeg skal spille litt Black Ops igjen. Leeeenge siden det nå ass.
Jau jau.
Rico Out!
søndag 28. november 2010
Do I got a pocket full of sunshine?
Nå er det virkelig en stund siden jeg blogget noe som helst.
Får vel egentlig ikke lov til å kalle meg selv en blogger heller, gjør det så sjeldent.
Anywho.
Hva har jeg drevet med lurer du på?
Veit ikke om jeg gidder å si det en gang... Du er så jævla kjip allikevel.
okay da...
Jeg har jobbet, begynt å fryse mye om dagen ( grunnet noe man kaller vinter ), har trukket en tann, har boret i kjeften, har kjøpt meg en mediespiller som rommer 1 TB for de som vet hvor mye dette er. Jeg har.... skal vi se.... Vært på Radioresepsjonen på TV inspilling med en arbeidskollega, jeg har begynt å like sushi, jeg har kjøpt meg en bok som heter " Den Tapte Byen Z", jeg har bestemt meg for å dra til Sør-Amerika i Februar 2012. Jeg har.....blitt syk, ikke alvorlig syk, men feber syk, det kjennes jo ut som kroppen slutter å fungere så vi kan vel kalle det dødssyk.
Annet enn det, så har det ikke skjedd stort. Jo, vent. Var på konsert her forrige søndag og så Crystal Castles! Det var temmelig fett...!
Jeg spiller ikke TV-Spill så mye lenger...
Er mer alene om dagen.
Tenker mye mer på hva jeg vil videre i livet.
Og... That's it.
Sånn. Utrolig men sant, nå har jeg altså oppdatert deg på hva som har skjedd i livet mitt siden sist.
Trist ikke sant?
ja, litt. Men, veit du hva? Jeg er faktisk fornøyd jeg.
Er ikke personen som føler at hver dag må være et forbaska eventyr fyllt med farer og uante trusler.
Jeg har lyst til å skrive et manus til en film. En Norsk film. Om spioner, action og spenning.
Jeg har lyst til å flytte til Svalbard, bare for å ha prøvd det. Så når jeg er 60 år kan jeg si til barnebarna mine at jeg har bodd på Svalbard. Jeg vil også prøve å fly, jeg vil til den Kinesiske muren, jeg vil til Amazonas, jeg vil til Egypt, jeg vil til Alaska, Antarktis, Afrika, Australia, Nepal (??), jeg vil til alle disse stedene. Jeg vil så jævlig mye, hodet mitt går i "overdrive" når jeg legger meg. Det er først da jeg får tid til å tenke på alt jeg vil gjøre her i livet. Jeg vil leve lenge nok til at vi utvandrer til en eksotisk annen planet. Jeg vil ha et lykkelig liv med en person som er like blid, like sur, like hyggelig og like snakksalig som meg. Jeg vil ligge på dødsleie og si: Ja, jeg har levd det perfekte liv. Tror du jeg klarer det noen gang?
Jeg vil være den perfekte storebroren som lærer småsøsknene sine ting som er "kult". Jeg vil leve. Jeg vil leve godt, lenge og morsomt.
Hver dag skal være en uendelig morsom historie. Jeg vil ha en bok skrevet om meg hvor det står:
"Robert Flobergseter - Veien til det perfekte liv"
Eller så kan jeg jo bli en av de som gir tips til folk hvordan de skal leve, men jeg lar være å følge de tipsene selv. Føler vel egentlig at det er sånn jeg er allerede.
Jeg vil huske alt. Jeg har lyst til å huske alle menneskene jeg har møtt, alle menneskene som husker meg, alle som kan si : Robert ja, fin fyr det!
Dette er jo naturligvis helt vill fantasi. Men, det er lov å drømme. Er det ikke?
Får vel egentlig ikke lov til å kalle meg selv en blogger heller, gjør det så sjeldent.
Anywho.
Hva har jeg drevet med lurer du på?
Veit ikke om jeg gidder å si det en gang... Du er så jævla kjip allikevel.
okay da...
Jeg har jobbet, begynt å fryse mye om dagen ( grunnet noe man kaller vinter ), har trukket en tann, har boret i kjeften, har kjøpt meg en mediespiller som rommer 1 TB for de som vet hvor mye dette er. Jeg har.... skal vi se.... Vært på Radioresepsjonen på TV inspilling med en arbeidskollega, jeg har begynt å like sushi, jeg har kjøpt meg en bok som heter " Den Tapte Byen Z", jeg har bestemt meg for å dra til Sør-Amerika i Februar 2012. Jeg har.....blitt syk, ikke alvorlig syk, men feber syk, det kjennes jo ut som kroppen slutter å fungere så vi kan vel kalle det dødssyk.
Annet enn det, så har det ikke skjedd stort. Jo, vent. Var på konsert her forrige søndag og så Crystal Castles! Det var temmelig fett...!
Jeg spiller ikke TV-Spill så mye lenger...
Er mer alene om dagen.
Tenker mye mer på hva jeg vil videre i livet.
Og... That's it.
Sånn. Utrolig men sant, nå har jeg altså oppdatert deg på hva som har skjedd i livet mitt siden sist.
Trist ikke sant?
ja, litt. Men, veit du hva? Jeg er faktisk fornøyd jeg.
Er ikke personen som føler at hver dag må være et forbaska eventyr fyllt med farer og uante trusler.
Jeg har lyst til å skrive et manus til en film. En Norsk film. Om spioner, action og spenning.
Jeg har lyst til å flytte til Svalbard, bare for å ha prøvd det. Så når jeg er 60 år kan jeg si til barnebarna mine at jeg har bodd på Svalbard. Jeg vil også prøve å fly, jeg vil til den Kinesiske muren, jeg vil til Amazonas, jeg vil til Egypt, jeg vil til Alaska, Antarktis, Afrika, Australia, Nepal (??), jeg vil til alle disse stedene. Jeg vil så jævlig mye, hodet mitt går i "overdrive" når jeg legger meg. Det er først da jeg får tid til å tenke på alt jeg vil gjøre her i livet. Jeg vil leve lenge nok til at vi utvandrer til en eksotisk annen planet. Jeg vil ha et lykkelig liv med en person som er like blid, like sur, like hyggelig og like snakksalig som meg. Jeg vil ligge på dødsleie og si: Ja, jeg har levd det perfekte liv. Tror du jeg klarer det noen gang?
Jeg vil være den perfekte storebroren som lærer småsøsknene sine ting som er "kult". Jeg vil leve. Jeg vil leve godt, lenge og morsomt.
Hver dag skal være en uendelig morsom historie. Jeg vil ha en bok skrevet om meg hvor det står:
"Robert Flobergseter - Veien til det perfekte liv"
Eller så kan jeg jo bli en av de som gir tips til folk hvordan de skal leve, men jeg lar være å følge de tipsene selv. Føler vel egentlig at det er sånn jeg er allerede.
Jeg vil huske alt. Jeg har lyst til å huske alle menneskene jeg har møtt, alle menneskene som husker meg, alle som kan si : Robert ja, fin fyr det!
Dette er jo naturligvis helt vill fantasi. Men, det er lov å drømme. Er det ikke?
tirsdag 28. september 2010
En reiseblogg?
Jeg velger å unngå unnskyldninger for mitt fravær på denne bloggen.
Jeg har et liv, og jeg lever det. Det er den eneste unnskyldningen jeg velger å komme med.
Lørdag 25. September 2010.
- Litt utpå kvelden kom min venn og medblogger Steffen. Vi så på ”The Hangover” og drakk noen pils. Grunnen til dette er av den enkle grunn at om 1 uke ankommer både Steffen og Marius Las Vegas for å tilbringe en uke i syndenes by! Vi måtte jo da se hva som må gjøres for den ultimate Vegas opplevelsen.
- Etter dette ankom jeg ”The Hille Residence”, hvor da Marie, Malin, Christina, Marina og jeg drakk vin, og snakket stort sett hele natten. Om alt mellom himmel og jord.
- Jeg stakk hjem, satte meg på sofaen litt brisen og med Fringe på tv’en. Etter å ha duppet av ca en time fant jeg ut at det var på tide å pakke til den store USA turen som jeg skulle på 1 time senere. Ja, det er helt riktig. Jeg pakket baggen min 1 time før vi dro til flyplassen!
Søndag 26. September 2010.
- Klokken 05:04 satte vi oss inn i bilen og kjørte til Gardermoen. Jeg kom meg inn på flyet og satte meg på vindusplassen. Ahhhh, elsker vindusplassen, ikke bare kan man se ut mye lettere, du kan også lene deg inntil skroget å sove.
- Jeg sitter da altså ved min overnevnte plass å titter ut på alle de hardt arbeidende flyplass ansatte. Og inn på flyet kommer en ganske stor mann, han sliter med å gå, men han klamrer seg fast til hvert sete som om det skal være det siste han noensinne holder seg fast i. Han kommer bort til min rad, ser på plassene over hodet mitt og sliter med å klemme seg inn til…..ja, den midterste plassen. Hvor typisk er ikke det? Etter mye om og men, så dunker han ned i sete og klarer å si: Oh… I forgot, I need an extension to my belt! Dette sier han på den bredeste Texas dialekten jeg har hørt på det jeg kan huske.
- Etter å ha fått sin forlengelse på beltet snur han seg, ser på meg og begynner noe som virker som tidenes monolog om hvor fint Norge er, og i løpet av 15 minutter vet jeg altså hvor han kommer fra, hvem han er forlovet med i Norge, tilstanden til knærne hans, synet hans på vikinger, hvordan hans korte fotballkarriere var, det beste med maten i Norge, hvor mange kilo han har slanket av seg, luftfuktigheten i Dallas, barna til forloveden hans ”Kirsten” som bor på ”Fråggnar” altså, Frogner.
- Etter å ha fordøyd all denne nye usannsynelige uviktige informasjonen satt jeg å tenkte for meg selv ” vær så snill, ikke la meg få en person som er like snakke syk som denne mannen på neste flytur”. Jeg sier til Texaneren å sier: Ahh, that sounds great, but I’m really tired so I think I’ll take a nap.
- Jeg våkner av en brutal latter fra sidemannen og finner ut at ungdommen på ytterste rad har nå fått sin salve informasjon fra den snakkesalige mannen. Vi lander 15 min senere å jeg entrer Heathrow International Airport.
- Vi spiser litt og kommer oss inn på flyet til Los Angeles. Her fikk jeg en vindusplass igjen. Men, nå sitter jeg helt bakerst og det er en to seter. Inn kommer en du kan se er en selvopptatt mann. Han setter seg ned ser på iPhonen sin, og hva har han som bakgrunnsbilde? Jo da, seg selv. Denne typen sa heldigvis ingenting til meg hele turen!
Mandag 27. September 2010
- Jeg våknet klokken 04:39 lokal, tok på meg klær og satte på TV’en.
- Jeg valgte å holde meg inne frem til 12-tiden hvorav temperaturen var helt sinnssyk. Ja, jeg mener det. Aircondition slår 113 Fahrenheit anyday! Hvor mye er 113 Fahrenheit sier du? 45 grader Celsius. Ja, 45 grader!!! Det er varmt. Det er som å gå i en hårføner som er koblet til solen.
- Så, vi stakk ned til bassenget, sleiket litt sol og badet i 1 time, halvannen.
- Etter dette stakk vi ut å spise for så å bli vitne til ettersjokket av et ran som hadde pågått 20 meter unna oss. Brått så kom det 5-6 politibiler med blålys og vi skjønte ikke bæret før vi leste etterpå at det hadde vært Væpnet ran i en Radioshack butikk som vi satt rett ved. Denne dagen ble rundet av med litt mer relaxation på rommet med aircondition, for når det er så varmt, så er det faktisk ikke koselig å være ute en gang.
Jeg har et liv, og jeg lever det. Det er den eneste unnskyldningen jeg velger å komme med.
Lørdag 25. September 2010.
- Litt utpå kvelden kom min venn og medblogger Steffen. Vi så på ”The Hangover” og drakk noen pils. Grunnen til dette er av den enkle grunn at om 1 uke ankommer både Steffen og Marius Las Vegas for å tilbringe en uke i syndenes by! Vi måtte jo da se hva som må gjøres for den ultimate Vegas opplevelsen.
- Etter dette ankom jeg ”The Hille Residence”, hvor da Marie, Malin, Christina, Marina og jeg drakk vin, og snakket stort sett hele natten. Om alt mellom himmel og jord.
- Jeg stakk hjem, satte meg på sofaen litt brisen og med Fringe på tv’en. Etter å ha duppet av ca en time fant jeg ut at det var på tide å pakke til den store USA turen som jeg skulle på 1 time senere. Ja, det er helt riktig. Jeg pakket baggen min 1 time før vi dro til flyplassen!
Søndag 26. September 2010.
- Klokken 05:04 satte vi oss inn i bilen og kjørte til Gardermoen. Jeg kom meg inn på flyet og satte meg på vindusplassen. Ahhhh, elsker vindusplassen, ikke bare kan man se ut mye lettere, du kan også lene deg inntil skroget å sove.
- Jeg sitter da altså ved min overnevnte plass å titter ut på alle de hardt arbeidende flyplass ansatte. Og inn på flyet kommer en ganske stor mann, han sliter med å gå, men han klamrer seg fast til hvert sete som om det skal være det siste han noensinne holder seg fast i. Han kommer bort til min rad, ser på plassene over hodet mitt og sliter med å klemme seg inn til…..ja, den midterste plassen. Hvor typisk er ikke det? Etter mye om og men, så dunker han ned i sete og klarer å si: Oh… I forgot, I need an extension to my belt! Dette sier han på den bredeste Texas dialekten jeg har hørt på det jeg kan huske.
- Etter å ha fått sin forlengelse på beltet snur han seg, ser på meg og begynner noe som virker som tidenes monolog om hvor fint Norge er, og i løpet av 15 minutter vet jeg altså hvor han kommer fra, hvem han er forlovet med i Norge, tilstanden til knærne hans, synet hans på vikinger, hvordan hans korte fotballkarriere var, det beste med maten i Norge, hvor mange kilo han har slanket av seg, luftfuktigheten i Dallas, barna til forloveden hans ”Kirsten” som bor på ”Fråggnar” altså, Frogner.
- Etter å ha fordøyd all denne nye usannsynelige uviktige informasjonen satt jeg å tenkte for meg selv ” vær så snill, ikke la meg få en person som er like snakke syk som denne mannen på neste flytur”. Jeg sier til Texaneren å sier: Ahh, that sounds great, but I’m really tired so I think I’ll take a nap.
- Jeg våkner av en brutal latter fra sidemannen og finner ut at ungdommen på ytterste rad har nå fått sin salve informasjon fra den snakkesalige mannen. Vi lander 15 min senere å jeg entrer Heathrow International Airport.
- Vi spiser litt og kommer oss inn på flyet til Los Angeles. Her fikk jeg en vindusplass igjen. Men, nå sitter jeg helt bakerst og det er en to seter. Inn kommer en du kan se er en selvopptatt mann. Han setter seg ned ser på iPhonen sin, og hva har han som bakgrunnsbilde? Jo da, seg selv. Denne typen sa heldigvis ingenting til meg hele turen!
Mandag 27. September 2010
- Jeg våknet klokken 04:39 lokal, tok på meg klær og satte på TV’en.
- Jeg valgte å holde meg inne frem til 12-tiden hvorav temperaturen var helt sinnssyk. Ja, jeg mener det. Aircondition slår 113 Fahrenheit anyday! Hvor mye er 113 Fahrenheit sier du? 45 grader Celsius. Ja, 45 grader!!! Det er varmt. Det er som å gå i en hårføner som er koblet til solen.
- Så, vi stakk ned til bassenget, sleiket litt sol og badet i 1 time, halvannen.
- Etter dette stakk vi ut å spise for så å bli vitne til ettersjokket av et ran som hadde pågått 20 meter unna oss. Brått så kom det 5-6 politibiler med blålys og vi skjønte ikke bæret før vi leste etterpå at det hadde vært Væpnet ran i en Radioshack butikk som vi satt rett ved. Denne dagen ble rundet av med litt mer relaxation på rommet med aircondition, for når det er så varmt, så er det faktisk ikke koselig å være ute en gang.
Abonner på:
Innlegg (Atom)